En våtdrakt er noe av det viktigste utstyret for alle som driver med vannsport. Neoprenet den er laget av er fullt av små lukkede luftbobler, og det er de som står for mesteparten av isolasjonen. En våtdrakt slipper også inn et tynt lag vann som kroppen varmer opp, så en tettsittende passform har mye å si: den hindrer at det oppvarmede vannet skylles ut og erstattes av kaldt. Et termisk fôr legger til enda et isolerende lag inn mot huden.
Det betyr ikke at du ikke også vil ha en lett våtdrakt om sommeren. Selv når det er varmt i lufta mister du kroppsvarme raskt i kjølig vann, så det er viktig å ha på noe som holder kroppen varm. I tillegg til å holde kroppstemperaturen oppe beskytter det ekstra laget deg mot skrubbsår, blåmerker, kulde i vinden og skadelig UV-stråling. Luftboblene i neoprenet gir deg dessuten litt ekstra oppdrift.
Det kan være vanskelig å finne ut hvilke egenskaper som passer for deg, og å velge blant så mange alternativer, særlig hvis det er den første drakten din. Heldigvis er det nettopp spesialiteten vår å finne riktig våtdrakt til folk, så vi har satt sammen denne enkle guiden steg for steg med alt du trenger å vite før du velger.
Ordene du møter på en våtdrakt
Shorty, eller spring suit - korte ermer, korte bein. En sommerdrakt.
Full suit, eller steamer - lange ermer, lange bein. Det de fleste mener med en våtdrakt.
Long john - lange bein, ingen ermer, brukes alene eller under en jakke.
Panel - et enkelt stykke neopren. Flere paneler gir tettere passform, men også flere sømmer.
Flushing - kaldt vann som skyller gjennom drakten og erstatter det varme vannet inni. Nettopp det en god passform hindrer.
Tykkere neopren er varmere, men også mindre elastisk. Våtdrakter finnes i ulike kombinasjoner av tykkelser, målt i millimeter, og de står i beskrivelsen som ett, to eller tre tall.
Det første tallet er tykkelsen rundt kroppen, der du trenger mest isolasjon. Tallene etter er tynnere, fordi det er der du må kunne bevege deg. På en drakt med to tall, for eksempel 3/2mm, gjelder det andre tallet både armer og bein. På en drakt med tre tall, for eksempel 5/4/3mm, er det andre tallet beina og det tredje armene.
Hva du trenger avhenger av hvor (og når!) du skal bruke våtdrakten.
Start med å sjekke gjennomsnittlig vanntemperatur på favorittstedet ditt på den tiden av året du regner med å bruke drakten mest, og velg alternativet i temperaturguiden vår som passer best.
18°C+
14-17°C
11-13°C
8-10°C
< 8°C
1-2mm shorties og sommerdrakter
Det tynneste alternativet som finnes.
Superlett og elastisk, så du får langt mindre slitne armer når du padler og mye mindre sjanse for å bli overopphetet.
Bra mot kulden i vinden tidlige sommermorgener, og gir i tillegg UV-beskyttelse.
Finnes med lange ermer, korte ermer eller uten ermer, og med lange eller korte bein.
Badeshorts med en neoprentopp eller rashvest fungerer som alternativ når det er skikkelig varmt.
Du trenger ikke sko for varmens skyld under slike forhold, men et lett par 1-2mm revsko beskytter tærne på steinete strender og rev.
3/2mm heldrakt
Den mest populære typen våtdrakt hos oss.
Det mest allsidige alternativet på våre breddegrader, fin gjennom sommeren og inn i tidlig høst. Skal du bruke den utover høsten, velg en drakt med blindstitch-sømmer i stedet for flatlock, så det kommer mindre kaldt vann inn.
Perfekt for deg som er ny innen vannsport og trenger en pålitelig allrounder.
3mm rundt kroppen og 2mm på armer og bein.
Full dekning, men med god bevegelsesfrihet.
Noen av 3/2-draktene våre har også et termisk fôr slik at du holder ut lenger utover høsten. Les mer om fôr.
4/3mm heldrakt
For surfing i kjølig til kaldt vann.
Best til å holde deg på vannet gjennom høsten, og til å få deg gjennom overgangen fra vinter til sommer.
4mm rundt kroppen og 3mm på armer og bein. Den er varmere enn en 3/2 og beskytter bedre mot kulden i vinden på en vindfull høstdag.
Ved disse temperaturene vil du også ha sko og hansker til drakten.
5/4 eller 5/4/3mm heldrakt
For alle som vil surfe gjennom vinteren er dette den ideelle vintertykkelsen.
5mm rundt kroppen, 4 eller 3mm på armer og bein.
Et fôr er vel verdt å velge til, og finnes på de fleste av draktene våre i mellom- og toppklassen.
Sko og hansker er et must.
En hette er også en god idé.
6/5mm heldrakt
For deg som jakter vinterbølger, også langt mot nord.
Gode 6mm neopren rundt kroppen og 5mm på armer og bein, så du sitter lunt og godt i en slik.
Verdt å merke seg at en tykkere drakt er litt mindre elastisk, men det er bedre enn å fryse.
Sko, hansker og hette er et must under disse forholdene.
Når du har funnet det beste alternativet for vanntemperaturen, se om noe av det under gjelder deg. I så fall kan du vurdere å gå ett hakk opp i tykkelse:
Været: Blåser det mye trenger du en tykkere drakt for å være beskyttet mot kulden i vinden.
Skifte av årstid: Vannet er varmest tidlig på høsten, men lufttemperaturen synker samtidig, så du fryser mer når du er oppe av vannet. Tidlig på våren er vannet kaldest, selv om været blir varmere.
Tid i vannet: En kort, aktiv økt holder deg mye varmere enn en lang der du stort sett sitter og venter. Skal du være i vannet i to timer, eller beveger du deg lite, gå opp en tykkelse.
Personlig preferanse: Vet du at du pleier å fryse raskere enn kompisene dine, ikke nøl med å velge en tykkere våtdrakt.
Drakter uten neopren og i naturgummi
Tradisjonelt neopren er et oljebasert produkt. De fleste merker tilbyr nå et alternativ i naturgummi, som regel solgt under navnet Yulex, og det er varmt og elastisk nok til at du knapt ville kjent forskjell i blinde.
Disse draktene ligger vanligvis i den dyrere enden av en serie, og alt over gjelder uendret: les en 4/3mm i naturgummi akkurat som du leser en 4/3mm i neopren.
Husk at en tørr våtdrakt alltid føles strammere enn en våt, så ikke gå opp en størrelse bare på grunn av det.
Ikke alle merker bruker samme størrelsessystem, så når du har valgt drakt og vet merket er det viktig å sammenligne målene dine med riktig størrelsesguide, som ligger på hver produktside. Du kan også sammenligne størrelser fra noen av de mest populære merkene våre.
Usikker på hvor stramt drakten skal sitte? Når drakten kommer og du prøver den, skal den sitte som en ekstra hud. Du skal kunne bøye deg ned og nå tærne (eller så langt du normalt når!) og ha full bevegelighet i armer og skuldre. Samtidig vil du ikke at drakten sitter løst noe sted, for da renner kaldt vann kontinuerlig gjennom den (det kalles flushing).
Hva man har under
De fleste har ingenting under våtdrakten, eller bare badetøy. En rashvest hindrer neoprenet i å gnage i nakken og under armene, og gjør drakten lettere å dra på. Om vinteren gir en termisk neoprentopp skikkelig varme uten å bygge mye. Unngå bomull, som holder på kaldt vann inn mot kroppen.
3. Hvilken glidelåsløsning passer for meg?
Glidelåsløsningen er måten drakten åpnes på. Den avgjør hvor lett drakten er å få på og av, og hvor stor bevegelighet du har i overkroppen, siden glidelåser ikke strekker seg. Hvilken som passer for deg handler om å veie holdbarhet og enkelhet ved påkledning mot hvor mye bevegelighet du trenger over skuldrene. Profesjonelle utøvere vil ha maksimal bevegelighet for å kunne presse seg til det ytterste, mens de som surfer for gøy og nybegynnere ofte prioriterer holdbarhet.
Back Zip
Chest Zip
Zip-Free
Back Zip
Den klassiske glidelåsen som går rett ned langs ryggen, med en lang snor slik at du kan dra den opp og ned selv, uten hjelp.
Populær på nybegynnerdrakter og hos dem som er nye innen surfing. En back zip kan også være det beste valget for bredere personer, siden hele overdelen åpner seg og gir mer plass når du skal i drakten.
FORDELER: En back zip-drakt er den enkleste å få på og av.
ULEMPER: En back zip er den lengste typen glidelås og kan begrense strekket over rygg og skuldre, akkurat der du ofte trenger mest bevegelighet. Den er også mer utsatt for flushing (vann som kommer inn i drakten), så du kan bli nedkjølt fra tid til annen.
Denne typen drakt tetter ved hjelp av tilpassede, overlappende paneler i stedet for en glidelås.
Brukes hovedsakelig på ytelses- og konkurransedrakter.
FORDELER: Minst mulig flushing og størst mulig strekk.
ULEMPER: Ikke like holdbar som drakter med glidelås, på grunn av strekket som kreves hver gang du tar den på. Det krever litt vrikking å komme i, men man lærer det raskt.
Sømmene holder ikke bare våtdrakten sammen, de er også stedene på drakten der det oftest oppstår problemer:
Slipper inn vann - fordi sying lager små hull i neoprenet, kan det gi lekkasjer avhengig av metoden som brukes.
Begrenser bevegelsen - sømmene er den nest minst elastiske delen av en våtdrakt etter glidelåsen, så færre sømmer kan bety mer strekk, mens flere sømmer (og dermed flere separat tilskårne neoprenpaneler) som regel gir bedre passform.
Så trenger du maksimal bevegelighet, eller er du et kaldt sted, er det verdt å følge med her.
Flatlock
Blindstitch
Taped
Sealed
Flatlock
Denne metoden går ut på å legge kanten av det ene panelet over det andre og sy gjennom begge. Det gir den mest slitesterke sømmen av alle, med noe strekk, men også mange hull gjennom neoprenet som kan lekke. Derfor brukes flatlock-sømmer vanligvis på sommervåtdrakter.
Blindstitch
Blindstitch finner du på vinterdrakter og drakter i den dyrere enden, fordi den slipper inn langt mindre vann enn flatlock samtidig som drakten forblir elastisk. Den står ofte oppgitt som Glued Blind-Stitched, eller GBS, fordi kantene på panelene limes sammen ende mot ende før de sys. Nålen går da bare et stykke inn i neoprenet i stedet for helt gjennom, så det er ingen hull hele veien gjennom sømmen. Den er svært vannavvisende snarere enn helt vanntett, og derfor får vinterdrakter som regel teip eller en liquid seal i tillegg.
Taped
Her er det lagt elastisk teip på innsiden av sømmene for å gjøre dem mer vanntette og holdbare. Det fungerer som en ekstra barriere mot vann som vil inn i drakten. Strategisk teipet betyr at det bare er lagt på de mest belastede områdene, mens fullt teipet betyr at hver eneste søm er forsterket.
Sealed
Her helles flytende gummi over sømmene for å gjøre dem helt vanntette. På noen drakter gjøres det både på innsiden og utsiden av sømmene. Du vil også se det omtalt som liquid sealed, fluid sealed eller welded.
Kort sagt: flatlock holder til en sommerdrakt du bare bruker i varmt vann. Til alt du skal bruke fra høsten og utover bør du velge minst blindstitch, og til vinteren blindstitch pluss teip eller en liquid seal.
5. Trenger jeg en fôret våtdrakt?
Hva er fôr?
Trenger jeg det?
Hvilket?
Et fôr er et ekstra isolerende lag på innsiden av en våtdrakt, som særlig finnes på drakter i mellom- og toppklassen. Materialene som brukes er fortsatt elastiske og lette, i tillegg til vannavvisende og hurtigtørkende, slik at du ikke ender opp med tung, gjennomvåt fleece mot huden.
Etter hvert som våtdraktteknologien utvikler seg lager de ulike merkene sine egne lette, sterkt isolerende fôr som holder bedre på varmen uten tykkere neopren. Det er en fin egenskap, for tynnere neopren gir mer strekk, og surfer du i kaldt vann merker du virkelig forskjell.
Når det er kaldt er et fôr et utmerket tillegg: mer varme uten at du må gi slipp på draktens bevegelighet. Det betyr likevel ikke at du alltid ønsker et fôr, selv om muligheten finnes. Materialene blir stadig lettere og mer elastiske, men til surfing i varmt vær trenger du det rett og slett ikke, og til konkurranser eller de mer aktive vannsportene bør bevegeligheten veie tyngre enn den ekstra isolasjonen, siden du holder deg varm nok bare ved å bevege deg.
Velger du et fôr er det verdt å vite at området det dekker varierer fra drakt til drakt. Kort sagt: jo mer du er villig til å betale, jo mer dekning får du, og surfer du jevnlig i vinterbølger er oppgraderingen verdt pengene. Noen drakter har ikke fôr i det hele tatt, som nybegynner- og sommerdrakter, mens andre er helt fôret (1), noen bare på bein og kropp (2) og andre igjen har bare ett panel foran (3) for å beskytte kroppen bedre.
Siden de fleste surfemerker stadig fornyer og oppdaterer designet sitt for å lage lettere, varmere og mer elastiske fôr, finnes det mange gode alternativer.
Her er noen av alternativene du kan se etter:
Rip Curl E7 Flash Lining
Et termisk fôr med høy lo som holder på svært lite vann, noe som gjør det både veldig varmt i vannet og til et av de raskest tørkende fôrene mellom øktene. Finnes i Flashbomb-serien.
Billabong Furnace Graphene
Bruker garn omsluttet av grafen i stedet for tradisjonelle hule fibre. Billabong vurderer det som betydelig lettere og varmere enn fleecefôrene det erstattet, og det går igjen i hele Furnace-serien.
O'Neill TB4 Firewall
Et lett termisk lag basert på grafen som holder på svært lite vann og reflekterer din egen kroppsvarme tilbake. Varmt uten volumet til en tykk fleece, og brukt gjennom Hyperfreak Fire-serien.
Mystic Fox Fleece Lining
Mykt og svært varmt, med store løkker i stoffet som gir et fôr med høy lo som holder på mye luft for ekstra isolasjon. Sitter som regel på bryst- og ryggpaneler snarere enn i hele drakten.
GUL Boltdry-X
Et hurtigtørkende termisk fôr som leder vann bort fra huden og holder en pute av luft inn mot kroppen. Finnes i Viper-serien, som regel sammen med GULs teipede sømmer.
Prolimit Zodiac 2 Lining
Et hurtigtørkende, isolerende lag som i tillegg transporterer fukt bort fra huden slik at du kjenner deg tørr og ekstra varm. Sitter på bryst- og ryggpanelene på Fire Steamer.
Xcel Radiant Rebound Lining
Et metallisk lag under tekstilet som reflekterer kroppsvarmen din tilbake. Brukes på overkroppen i Infiniti-serien.
De gjør stort sett det samme på litt ulike måter, så i praksis handler spørsmålet mer om hvor stor del av drakten som er fôret enn om hvem sitt fôr det er. Se først på dekningen, og velg deretter merket med passformen som passer deg best.
6. Når bør jeg bruke tilbehør til våtdrakten?
Når du først har valgt våtdrakt, forlenger riktig tilbehør den delen av året du kan bruke den, og holder utstyret ditt fleksibelt i skiftende vær.
Tilbehøret følger vanntemperaturen, ikke kalenderen. Skoene tas på når det er for kaldt å surfe barbeint, hanskene når hendene begynner å miste følelsen, og hetten når du er i vintervann. Å legge dem til én om gangen forlenger sesongen din for langt mindre enn å gå opp til en tykkere drakt.
Støvler
Hansker
Hetter
Sko
Når temperaturen synker holder neoprensko tærne varme. De finnes fôret og ufôret i opptil 7mm, slik at du kan bli lenger i vannet.
Tykkelse
Det avhenger av både vann- og lufttemperatur, av din egen preferanse og av hvor lett du fryser. Generelt velger du det tynneste paret du klarer deg med, for best mulig bevegelighet og følelse. Så snart du synes det er for kaldt å surfe barbeint, er et par 3mm sko et godt sted å starte. Synker temperaturen videre, trenger du tykkere neopren for å beholde følelsen i tærne.
Som en grov rettesnor:
3mm: Når det først blir for kaldt å surfe barbeint, omtrent 13°C og lavere
5mm: Høst inn i vinter i de sørlige delene, omtrent 9-13°C
7mm: Dypeste vinter, og for dem som surfer lenger nord, under omtrent 9°C
Sko om sommeren?
Det handler ikke bare om varme. Noen steder der stranden er steinete, eller der du surfer over rev, er et lett par revsko redningen din. Gummisålen beskytter føttene mot kutt, kråkeboller og annet ubehagelig i vannet.
Fasong
En annen ting å se etter er skoens fasong. De viktigste variantene er round-toe og split-toe.
Round-toe-sko ser ut akkurat som man venter, som et vanlig par sko med alle tærne samlet, noe som generelt holder dem litt varmere.
Split-toe-sko er laget slik at stortåen sitter atskilt fra de andre, litt som en vott for foten. Det gir bedre balanse og grep enn round-toe-sko, men stortåen kan bli kald når den sitter for seg selv.
Hansker og votter er det neste du legger til når vannet blir skikkelig kaldt. Neoprenhansker finnes i flere modeller, både fôret og ufôret, og i ulike tykkelser. Her er omtrent hvor hver enkelt hører hjemme.
Tykkelse
Når du velger tykkelse gjelder samme råd som for sko. Så tynt som mulig for best bevegelse og følelse, uten at hendene blir kalde. Gå opp en tykkelse hvis du vet at hendene dine blir raskt kalde.
3mm: Høst og milde vinterdager i sør.
5mm: Vinter de fleste steder.
5mm votter: Dypeste vinter, eller hvis hendene dine raskt blir nummen.
Fasong
Våtdrakthansker finnes som vanlige femfingerhansker, som trefinger eller til og med som votter.
Votter er som regel varmest, men du ofrer selvsagt litt fingerferdighet ved å ha fingrene samlet.
Vanlige femfingerhansker gir deg bedre bevegelighet i fingrene, noe som er praktisk hvis du har glemt å feste leashen før du tok dem på.
Trefingerhansker (også kalt lobsterhansker) gir deg fri bruk av tommel og pekefinger, mens de tre andre fingrene holdes varme sammen.
Isende hodepine mens du prøver å surfe er ikke ideelt, men en hette eller en neoprenlue beskytter hode og ører mot kald vind og mot vannet.
Neoprenlue
Ideell mellom sesongene, når hodet begynner å bli kaldt, men du ikke helt trenger en hel hette. I kraftigere bølger kan en neoprenlue bli skylt av hodet, så da anbefales en hette eller lue som festes under haken.
Løs hette
En enkel måte å gjøre drakten vinterklar på. En hette dekker hele hodet og slutter tett mot draktens hals, slik at det kommer lite vann ned i nakken. Du kan ta den med når du vil og la den ligge hjemme når du ikke trenger den.
Fastsydd hette
En hette som sitter fast på drakten, slik at du aldri glemmer den. Du trenger ikke bekymre deg for å ha lagt den igjen i bilen eller glemt den hjemme, den er alltid der. Den hindrer også vann i å renne ned i nakken. Den største ulempen er at hvis du en gang vil surfe uten hette, henger den irriterende igjen bak på drakten.
Ørepropper
År med kaldt vann og vind i ørene kan gjøre øregangen trangere, noe surfere kjenner som surfer's ear, og som til slutt krever operasjon. En hette hjelper. Et par ventilerte ørepropper laget for vannsport hjelper mer, lar deg fortsatt høre og koster svært lite. De er verdt å bruke fra din første kalde økt heller enn din første smertefulle.
Ingenting forkorter levetiden til en våtdrakt raskere enn hvordan den behandles mellom øktene, og å gjøre det ordentlig tar omtrent ett minutt.
Skyll den i kaldt ferskvann etter hver bruk, både inni og utenpå. Salt, klor og sand bryter alle ned neopren.
Tørk den med vrangen ut og i skyggen, over en bred kleshenger. Direkte sol er det som gjør neopren hardt og får det til å miste elastisiteten.
Ikke la den ligge i en varm bil eller sammenkrøllet i en bag over natten. Varme og fukt sammen er det som gjør at en drakt begynner å lukte.
Aldri i vaskemaskin eller tørketrommel. Bruk en våtdraktsjampo av og til hvis skylling ikke er nok.
Legg den dobbelt over hengeren i stedet for å henge den etter skuldrene i ukevis, for da strekkes de ut av fasong.
Reparasjoner er best å ta tidlig. En liten rift, eller en søm som begynner å løsne, kan limes med reparasjonslim for våtdrakter lenge før det blir et hull som slipper inn vann.
Det burde være alt du trenger for å snevre inn valget. Er du fortsatt usikker, se hele utvalget av våtdrakter eller ta kontakt, så hjelper vi deg med å velge.
